april 2007
ma ti on to fr l s
            1
2 3 4 5 6 7 8
9 10 11 12 13 14 15
16
17 18 19 20 21 22
23 24
25
26 27 28 29
30
           

Vret eller ikke vret

30.apr.2007 @ 14:53
118074-7
Nordmenn er opptatt av vret, men ingen norske er s opptatt av vret akkurat n som oss. Cederic har skaffet oss samme sveitsiske vrtjeneste som legenden Russel Brice i mange r har voktet som statshemmeligheter. Hver dag fr vi rapport p mail, og kan dessuten ringe dgne rundt for personlig service.

Kanskje hadde vi det bedre uten, men det gir oss uten tvil noe snakke om her vi sitter i base camp den sjette dagen (andre dagen ufrivillig). Aldri har vrmeldingen sett verre ut enn i dag (mandag), men de sier det like gjerne kan bli omvendt(!). Siden vret ikke fr bestemt seg, s har vi bestemt oss. Vi gr i morgen tidlig, og er borte fra denne spalten i 5-6 dager. Mler er 7700 meter.

Men tro bare ikke at ekspedisjonen har sttt stille, selv om vi har sittet stille. Ekspedisjonen er ogs 7 klatresherpaer i verdensklasse, og de har ligget i ABC klar til innsats. Mellom snbyger og vind har de klart legge igjen ndvendig utstyr helt opp til 8300 meter, hyere enn alt annet enn fem fjell i verden. De er bare i en annen klasse enn alle andre folkeslag.

To unge kazakhstanere har allerede gjort to mislykkede forsk p toppen, de vil visst gjerne vre rets frste. Uten oksygen skal de ogs klare seg, og det er en ekstrem risikosport. Sherpaene bare rister p hodet, selv de tar ikke slike sjanser.

Heldigvis har vi ikke slike ml. Og heldigvis har vi sammen med sherpaene sikkerhet som nummer 1. Meningslst komme opp uten komme ned.

For mange piller?

25.apr.2007 @ 13:27
118074-9
Vi sitter i Base Camp etter et frste nrmte med fjellet. Det ser fryktinngytende ut herfra, men blir mer overkommelig nr man kommer helt innp, slik det nesten alltid er med bratte fjell. Turen til ABC og videre opp mot North Col var enda en pminnelse om hvor tungt det er i hyden. Det er nesten umulig forestille seg at man skal enda tre tusen meter opp nr man passerer 6000 meter i sneglefart og med spy i halsen.

Heldigvis gjelder det s godt som alle. Og de som mener de er overmennesker fr ofte betale. Vi har allerede hrt, og mtt, flere som er blitt lagt i trykkluftspose for redde seg. Noen er p vei hjem, andre mener de har lrt.

Flere grupper har ogs reist hjem sies det (vanskelig ha full oversikt her, selv om det er et lite samfunn), det er de som er drligst utstyrt, og bare har kjpt seg assistanse frem til ABC. Over ABC skal de klare seg selv. Da kreves det store kunnskaper og erfaring, som ikke alle kan leve opp til. Man fler seg liten under nordveggen p Everest, der toppen troner to og en halv kilometer over et oksygenfattig hode.

Mange er opptatt av trengselen p Everest, noe vi har merket lite til. Her nede i BC ligger de forskjellige ekspedisjonene spredt, og vi verken hrer eller ser mye til andre. I mellomleiren p 5750m er det ganske f telt, og p den ulidelig lange ruten mellom BC og ABC treffer vi f folk.

Det er trangere oppe i ABC, hvor alle ekspedisjoner skal skvises inn p en morenerygg. En stor del av plassen er okkupert av en gigantisk kinesisk ?delegasjon?, som forbereder neste rs stafett av OL?ilden. Mlet er at den skal fraktes over toppen av Everest, og i r har kineserne en slags kvalik, hvor de mest egnede fr det refulle oppdrag. (De fleste oppfatter Everest som et fjell i Nepal, en oppfatning kineserne arbeider intenst med endre).

Men selv om det er mange ekspedisjoner, er det de samme folkene vi mter igjen og igjen. Det gjelder for eksempel motorsykkel-Tim, som enkelte vil gjenkjenne fra Discovery-serien som ble sendt i mars i Norge. Han mislyktes i fjor, men er tilbake, formodentlig betalt av Discovery, og like amerikansk som fr.

Mer amerikansk enn noen amerikaner er likevel ?Iceman?, en hollender som har markert seg gjennom tle mer kulde enn noen andre (vel, enn de fleste andre). Han har som ml komme seg p toppen med minst mulig klr, et rent ut latterlig foretagende. Vi har mtt ham i shorts og sandaler, men dagen etterp var det genser og lue i tillegg. Hvor lite klr man kan klatre Everest med, er selvsagt et sprsml om hvor heldig man er med vret de aktuelle dager, men utallige fingre og tr er kappet av etter at vel utstyrte klatrere har vrt litt uforsiktige. Vi snakker frti kalde og vind, og da hjelper det lite med mental styrke for tle kulde. (Det som er litt synd, er at mannen faktisk skal vre en meget god fjellklatrer og eventyrer bak den latterlige fasaden)

De som ?eier? og kjenner fjellet, sherpaene, er sterkt provosert av Iceman, og synes han viser manglende respekt for fjellet. Vrt syn er sterkt farget av et par mter, hvor han fullstendig har forelsket seg i Cato. Foran sitt eget kamera-team har han posert med en forlegen Cato, og gaulet ut usammenhengende setninger som ?We will die hard?, ?The summit is here and everywhere?, ?Go for it?, ?Die hard man?, og alle slags varianter over dette i et over-amerikansk babbel.

Siden har vi bare diskutert hva slags piller han gr p. Jeg lover komme tilbake med svaret nr vi har noe troverdig.

Et fjell av teknikk

16.apr.2007 @ 12:45
Et fjell av teknikk


En Everest-ekspedisjon innebrer ikke s mye teknisk klatring. Derimot krever det et fjell av andre tekniske utfordringer. Hittil har det gtt drlig.


Derfor har det ogs vrt tomt i denne bloggen, som burde vrt oppdatert nesten daglig. Fra vi forlot Kathmandu har det vrt oppoverbakke, ikke bare geografisk. Noe er alltid selvforskyldt, slik som at passordet til bloggen ikke lenger virket, og Nettavisens blogg-guru var p pskeferie.

Siden har andre sttt for vanskene. P det tibetanske hylandet er det langt mellom steder lade, og da m vi prioritere f hjem bilder og artikler til Nettavisen, bloggen for de spesielt interesserte fikk vente.

Deilig var det da ankomme Base Camp p 5150meter, til en perfekt organisert camp. Langbordet dekket i spiseteltet, alle sovetelt satt opp og med tykke madrasser. Tre kokker til lage mat, generator til strm (bare i tilfelle noen tror vi har ftt alvorlig hydesyke; det ER slik p hye fjell i vre dager, rundt oss er det ekspedisjoner med minst like store ambisjoner nr det gjelder kommunikasjon).

Teknisk sett varte lykken bare i et par timer. Da eksploderte en lyspre i det svrt provisoriske el-anlegget, og drepte samtidig adaptere i pc-er, ladere til satellittelefoner, mobiltelefoner, satelittsendere og jeg vet ikke hva. Det hjelper lite med tre spesialutstyrte pc-er dersom det ikke er lading.

Vi har naboer som er velvillige, men velviljen synker s snart anlegget vrt har drept deres ladere ogs. Naturlig nok. S der str vi n, teknisk sett. Vi ringer med det lille vi har over halve verden for f sendt inn nytt utstyr.

Og i mellomtiden fr vi fortsette med det vi er kommet for. Det vil i frste omgang si tilvenne oss best mulig til hyden. Vi ligger i det som heter Drivers Base Camp, et sted som er langt bedre enn sitt rykte. Her er en av verdens vakreste utsikter mot Mt. Everest, et Everest som er langt mer spektakulrt fra nord enn fra den klassiske sydsiden. Her ser det virkelig ut som verdens hyeste fjell.

Vi gr turer i fjellene omkring, men det er for spesielt interesserte. Man kommer opp i 6000 meter rett opp fra teltveggen, men det er bratte grusbakker blandet med mye stor stein, s den store turgleden kan man ikke presse frem. I morgen, tirsdag, brer det innover mot Advanced Base Camp (6400m) for frste gang. Da fr vi testet hvor vellykket tilvenningen har vrt hittil. Nr jeg ser rundt meg p den aktive gjengen etter fire dager her i BC, s tyder alt p at det har vrt bra.

hits