Et fjell av teknikk

16.apr.2007 @ 12:45
Et fjell av teknikk


En Everest-ekspedisjon innebærer ikke så mye teknisk klatring. Derimot krever det et fjell av andre tekniske utfordringer. Hittil har det gått dårlig.


Derfor har det også vært tomt i denne bloggen, som burde vært oppdatert nesten daglig. Fra vi forlot Kathmandu har det vært oppoverbakke, ikke bare geografisk. Noe er alltid selvforskyldt, slik som at passordet til bloggen ikke lenger virket, og Nettavisens blogg-guru var på påskeferie.

Siden har andre stått for vanskene. På det tibetanske høylandet er det langt mellom steder å lade, og da må vi prioritere å få hjem bilder og artikler til Nettavisen, bloggen for de spesielt interesserte fikk vente.

Deilig var det da å ankomme Base Camp på 5150meter, til en perfekt organisert camp. Langbordet dekket i spiseteltet, alle sovetelt satt opp og med tykke madrasser. Tre kokker til å lage mat, generator til strøm (bare i tilfelle noen tror vi har fått alvorlig høydesyke; det ER slik på høye fjell i våre dager, rundt oss er det ekspedisjoner med minst like store ambisjoner når det gjelder kommunikasjon).

Teknisk sett varte lykken bare i et par timer. Da eksploderte en lyspære i det svært provisoriske el-anlegget, og drepte samtidig adaptere i pc-er, ladere til satellittelefoner, mobiltelefoner, satelittsendere og jeg vet ikke hva. Det hjelper lite med tre spesialutstyrte pc-er dersom det ikke er lading.

Vi har naboer som er velvillige, men velviljen synker så snart anlegget vårt har drept deres ladere også. Naturlig nok. Så der står vi nå, teknisk sett. Vi ringer med det lille vi har over halve verden for å få sendt inn nytt utstyr.

Og i mellomtiden får vi fortsette med det vi er kommet for. Det vil i første omgang si å tilvenne oss best mulig til høyden. Vi ligger i det som heter Drivers Base Camp, et sted som er langt bedre enn sitt rykte. Her er en av verdens vakreste utsikter mot Mt. Everest, et Everest som er langt mer spektakulært fra nord enn fra den klassiske sydsiden. Her ser det virkelig ut som verdens høyeste fjell.

Vi går turer i fjellene omkring, men det er for spesielt interesserte. Man kommer opp i 6000 meter rett opp fra teltveggen, men det er bratte grusbakker blandet med mye stor stein, så den store turgleden kan man ikke presse frem. I morgen, tirsdag, bærer det innover mot Advanced Base Camp (6400m) for første gang. Da får vi testet hvor vellykket tilvenningen har vært hittil. Når jeg ser rundt meg på den aktive gjengen etter fire dager her i BC, så tyder alt på at det har vært bra.
Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/5414013
hits